SHAMANIC EXPERIENCE in NORWAY
English website : www.shamanism.no

TANTRASONEN

FOLKEMORD mot TATERNE - utført av den norske stat

Taterne skulle tvinges til å lære seg til å bo i hus
Skam og umenneskelighet
Norge som nasjon har enkelte skampletter i nasjonalhistorien de siste
60 årene som man som nordmann bør se på som skammens og
umenneskelighetens handlinger.
Det er i forhold til hvordan Norge som stat har behandlet samene.
Der man fratok dem barna og sendte de på internatskoler, forbød den
kulturelt viktige joikingen og trommingen. De fikk samene til å skamme
seg over eget språk, historikk og kultur. De tvang mange av dem til å ta
kristne navn etc Det var en total utsletting av den samiske identiteten.
Vi så hvordan Norge sto bak en kollektiv mobbing av kvinner som
hadde vært kjærester med tyskere under 2.verdenskrig. De ble klippet
av det meste av håret og ble deretter kjørt rundt i åpne lastebiler til spott
og spe for den norske befolkningen.
Eventuelle barn som ble unnfanget i forholdet mellom tysker og norsk
kvinne ble til "tyskerunger" som ble mobbet for dette under hele
oppveksten. Så har vi hvordan Norge som stat har behandlet folkegruppen
som kalles for tatere.

De reisende
Taterne (romanifolket, de reisende) ble jaget fra bygd til bygd av lensmann
og fut. De ble stemplet som tjuver og kjeltringer. Kristenfolket organiserte
Norsk Misjon blant Hjemløse. Denne såkalte misjonen tok mer enn 1500
barn fra foreldrene og plasserte dem i fosterhjem. Der ble mange misbrukt
av de såkalte gode kristne.
I 2000 ba Den norske kirke om unnskyldning for de overgrepene kirken
hadde vært delaktig i gjennom denne misjonsvirksomheten. Prosjektets mål
var å terrorisere taterne til å gi opp sin kultur og sin livsform. I 1953 tok
myndighetene hestene fra taterfolk, og misjonen tok barna. De skulle bli
bofaste. Slutte å reise. Gi opp sine kulturelle særtrekk og identitet. 

"De reisende"
Systematiske overgrep
I løpet av de siste åra er overgrepene mot romanifolket blitt dokumentert
og avdekket. Lista over de systematiske overgrepene mot denne
minoriteten er sjokkerende og kvalmende. Den omfatter tvangssterilisering
av kvinner, lobotomering, atskillelse av foreldre og barn og bortvisning av
hele familier fra kommuner. Barna som ble satt i barnehjem eller
fosterhjem, var ofte helt uten beskyttelse mot overgripere som valgte seg ut
akkurat disse som ofre. Det fikk sjelden konsekvenser. Mønsteret er kjent
fra andre lands mishandling av minoriteter. 

Utrydding helt frem til 70-tallet
Norge forsøkte å utrydde denne folkegruppen helt frem til 70-tallet.
Taterne skulle utryddes som folk. Metodene som ble benyttet rammet ofte
familien. Man bortviste hele familier fra kommuner, og opprettet arbeids-
anstalter hvor tatere ble internert.
Barn ble tatt fra foreldrene. Taterne ble utsatt for lobotomering og tvangs-
sterilisering.
Før andre verdenskrig ble det i Norge sterilisert 541 kvinner. 300 av disse
ble tvangssterilisert. I perioden juni 1934 - november 1954 ble til sammen
3.709 kvinner og 420 menn sterilisert i Norge. De fleste steriliseringene
skjedde etter 1945. Mange av disse var såkalt frivillige steriliseringer.
Hvor mye av denne frivilligheten som ble presset på folk, særlig tater-
kvinner, vet man ikke fortsatt ikke.

Helt sentralt i arbeidet til Norsk misjon blant hjemløses var arbeidet
med taterbarna. Fra 1900 til 1940 tok Misjonen hånd om og omplasserte
over 800 barn. De ble plassert på Misjonens barnehjem, andre barnehjem,
institusjoner og hos fosterforeldre. Fram til 1970 hadde Misjonen tatt hånd
om mer enn 1.500 barn. Det vil si; tatt dem fra foreldrene. Dette er et svært
høyt tall når vi vet at det bare var registrert mellom 3000 og 5000 tatere i
Norge.

I 1998 fikk taterne i Norge status som nasjonal minoritet. Etter hvert kom
en slags erkjennelse fra myndighetene om at det var blitt begått overgrep
mot taterne som gruppe og enkeltmennesker.

Norge med erstatningsansvar
Tida er inne for at nasjonen Norge bøter noe på skadene som ennå kan
bøtes på. Spørsmålet nå er hvordan staten kan oppfylle sitt erstatnings-
ansvar ?
Romanifolkets eget forslag er at det opprettes et fond på 300 millioner
kroner som skal ledes og forvaltes av et uavhengig styre på best mulig måte
til fordel for romanifolket, som i dag teller et sted mellom ti tusen og tretti
tusen i Norge.

Teksten er egen samt hentet i fra www.dagbladet. no og barnasrett.no

Her er  det en webside med masse info / linker :

Taternes landsforening :

Filmer (youtube) :


Musikk : ELIAS AKSELSEN: Hvorfor blir jeg kalt en tater?
Link (youtube): 

Overgrepet mot taterne
Av : professor dr. philos. Knut Aukrust, styreleder
Holocaustsenteret

Statlig umoral
På Ris kirkegård i Oslo, ved skammens stein, er det en anonym fellesgrav
over døde fra Gaustad sykehus. Antallet er usikkert, men det dreier seg
om ca. 50 fra perioden 1965-1989, flere av taterslekt, ofre for fysiske
overgrep som lobotomering og sterilisering. De siste 10 årene har 7. mai
vært en markering over taternes ofre for storsamfunnet Norges forsøk
på å disiplinere sine innbyggere, nær sagt koste hva det koste vil. 

Veien til helvete
Behandlingen av tatere dreier seg om umoral i ekstremt 
format, ja jeg tror dessverre det er slik som leder for Taternes
Landsforening Leif  Brodin Larsen gjentatte ganger har hevdet, at vi her
står overfor et folkemord
Og aktørene var det offentlige, storting og lovverk, legevitenskap
og psykiatri, statskirke og frivillige kristne organisasjoner: alle som
ville det så vel. 
Vi kan nesten snakke om det godes banalitet - for som det heter i et
gammelt ordtak: Veien til helvete er brolagt med gode hensikter. 
Sosiologen Zygmunt Bauman har vist hvordan moderne sivilisasjon
ikke utelukker barbari, men tvert om tilrettelegger for barbariske
hendelser og overgrep gjennom et effektivt byråkrati, velutviklet
teknologi, tilpasset ideologi og fravær av empati. 

Hvordan forholder dette seg til taternes situasjon i Norge? Det er
dessverre ikke vanskelig å se sammenhenger. Ta byråkratiet: Storting og
lovverk vedtok en rekke tiltak med fatale konsekvenser for taterne, med
vergerådslover, barnevernslover, løsgjengerloven og ikke minst
steriliseringsloven 1934, som alle ble fulgt opp avlokale kommunale og
statlige tiltak. 

Tekniske inngrep
Teknologien skulle også vise seg etter hvert å omfatte det mest avanserte
vitenskapen hadde å frembringe, særlig innen medisin og psykiatri.
Kirurgiske inngrep som sterilisering, kastrering og lobotomering er
grundig dokumentert. Men også eksperimentell bruk av medisiner og
narkotiske stoffer som LSD eren del av det dystre bildet. 

De kristne i førersetet
At den kristne religion skulle være den som bar det meste, er og blir
et tankekors - bokstavelig talt. Velmenende personer, teologer og prester
fra Eilert Sundt og frem til vår egen tid har nærmest hatt monopol på
"den nestekjærlige omsorgen" for taterne. 

Hvordan er dette mulig? 
Ett hovedpoeng er fravær av empati; det vil si fravær av evnen til
innlevelse. For problemet i all kristeligheten var at statskirkens
representanter ikke kunne få seg til å se på taterne som likeverdige
medmennesker. Målet var "at blæse Jesu ånd ind i de fuldstændig
hedenske omstreifere". I forarbeidene til den steriliseringsloven av 1934
ble taterne omtalt på denne måten:
"De hører til et undermåls folkeferd som stadig rekrutteres fra
samfunnets bunnfall. Intellektuelt sett står de norske omstreifere i
klasse med negre, indianere og meksikanere. Socialt og psykologisk er
de å sette i klasse med vaneforbryterne".

Folkemord i statlig regi
I FNs konvensjon 260 A (III) om folkemord fra 1948 omtales følgende
punkter som  hver for seg kvalifiseres for betegnelsen folkemord: 
1) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer
    av gruppen; 
2) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke
    dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis; 
3) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen; 
4) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe. Det er ikke
    vanskelig å se hvordan Norge, forpliktet overfor denne konvensjonen,
    som stat på flere punkter har opptrådt i strid med disse bestemmelsene.
    Det alvorlige i denne situasjonen er jo at Norge ikke trengte noe hjelp
    hverken fra Quisling eller Nazi-Tyskland til å effektuere løsningen på
    "taterspørsmålet". Det arbeidet var satt i gang lenge før okkupasjonen,
    og skulle fortsette i mange år etter fredsmåneden mai 1945.
    Og det er ikke særlig tillitvekkende at den norske stat fortsatt ikke kan
    få seg til å tilby noe mer enn noen skarve ti tusenlapper i erstatning for
    tapt liv.
     Publisert: 06.jul. 2005 00:47 på www.aftenposten.no
     Link : 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar